Selv om grunnmuren nå er langt på vei, er det fortsatt et titalls ting som må ordnes. Teglen er på vei fra en by som heter Songea, sør i Tanzania, og den har vi ventet på siden torsdag i forrige uke. Det ekke bare bare å finne seg en egnet lastebil for frakt her til lands. Treverket vi har bestillt fra en eucalyptusfarm nord i landet får vi forhåpentligvis i neste uke, men om det er tørt nok er det heller ingen som kan svare på. I tillegg hadde vi møte med en finsk møbelsnekker i går, som fortalte oss at ecualyptus er så hardt at spikring er vanskelig. Finnen skal også etter planen hjelpe oss med å snekre skyvedørene, men dette kan også ta lang tid, da strømforholdene her kjører sitt eget løp, en time her og en time der. Det er nok å gjøre med andre ord, så disse dagene mens betongen herder er fine anledninger til å prøve å få litt oversikt. Uansett går prosessen fremover, og vi beveger oss med små, tanzanianske skritt mot målet.
I dag skal vi begynne med kartlegging av landsbyen, noe som kan være utfordrene med tanke på at kart ikke er tilgjengelig, og dersom du spør etter et, kan du risikere å bli beskyldt for spionasje. Vi gjør'e sjørøverstil, går etter stjernene og teller fot. Hemsnekra er jommen meg velsnekra. Dessuten er det mer spennende å være på oppdagelsesferd i en by uten kart!
Og! Pannekakene på bildet er chapati, verdens beste, laget på maismel som senteret høster, tørker og maler selv, og barna er selvfølgelig med på produksjonen.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar